LA-8-PV

This is LA8PV transmitting on the shortway band on 15 meters…

Seks nedbrutte og Vegas-frelste gutter forlot altså noe motvillig fabelaktige Las Vegas til fordel for stjernespekkede Los Angeles.

- Vi ser jo ut som medlemmer av homsepatruljen!

- Neidaaaaa. Det er mye bedre å være for pent kledd enn å ikke komme inn i det hele tatt.

- Det er så overkill!

- På ingen måte. Pensko og skjorte må til!

- Bare å gratulere oss med at vi kommer til å bli banka i kveld fordi vi tror vi bor her.

Diskusjonene gikk høyt og lavt i forkant av første kveld på byen i LA. Rihanna-konserten hadde lettet oss for nok av dollars og det var tydeligvis ikke lett for gutta å bestemme seg for hvilket antrekk som ville imponere henne mest. Til slutt ble det finstasen innkjøpt i Vegas som ble kveldens antrekk tross høylytte protester. Noe ingen av oss skulle angre på senere!

Rihanna imponerte gutta stort og med Tour de Øl på rad 13 hadde ikke gutta rumpa på setet mange ganger i løpet av konsserten i Staples Center. Mer hopping og jubel ble det da Eminem plutselig dukket opp og sørget for minst en prikk til på terningen. I tillegg til at konserten i seg selv var mer enn bra nok, var publikum stort sett pent kledde amerikanske jenter. Om vi koste oss!

Som sagt skulle kveldens antrekk skaffe gutta noen fordeler. Etter at en paparazzi hadde sikret seg noen ekslusive bilder av norske roadstrippers til magasinet sitt, kom en svensk skjønnhet bort til oss med seks armbånd. Spørsmålet om vi ville komme på et afterparty i loungen etter konserten ga oss hakeslep, og etter å ha gispet etter luft noen ganger, grep heldigvis en av gutta etter armbåndene og en super kveld var sikret.

Se paparazzi-bildene her.. Bla til bilde nr. 18:

http://www.ocregister.com/articles/rihanna-258905-love-song.html?pic=1#article-photos

Ellers viste Los Angeles oss den amerikanske slummen vi ikke hadde sett, en usaklig trafikk og en kaksete overklasse.

Universal studios ble besøkt dag dagen etter. Etter dagsformen å dømme ville dette bli en kort dag. Men med imponerende køutholdenhet og lite klaging om store folkemengder var vi i parken hele dagen. Virtuelle coastere, studiotour og ei vanvittig tømmerenne. Som Håvard sa:

- Jeg hadde aldri trodd at jeg i en alder av 22 år skulle ha det så morro i en fornøyelsespark.

Når vi først var i verdens stjernehovedstad kunne vi ikke la være å snuse på kjendislivet. Vi så hekken til Beckham, porten til Mark Wahlberg og en haug av fine biler i Beverly Hills.

Ellers må vi innrømme at vi ikke klarte to uker med bil uten en bulk. Heldigvis ble vår Surburban kjørt på i nattens mulm og mørke mens gutta lå i sin søteste søvn. Ingen tvil om skyldsspørsmålet og ingen ekstra utgifter på Roadstrippers.

Turens siste destinasjon, San Diego, ble så avlagt et tredagers besøk. Her ble vi imidlertid så skuffa av den lave temperaturen at det stort sett ble golfing, en fest med en av Heiens venniner fra USA og nedtelling til hjemreise.

Så nå sitter vi på vei til LA vel vitende om at vi kun er en dag og en 11-timers flytur hjemmefra. Vi SEES!

Ikke rart Fløhne ikke finner baderomsdøra på kveldstid..

What happened in Vegas…

…leser du ekslusivt her på denne bloggen! Se bildene!

Forventningene til ’fabolous Las Vegas’ eller ’Lars Vegars’ har hele tiden vært skyhøye og vi var alle klar over at fallhøyden var stor da vi kjørte gjennom øde ørkener mot Nevadas gamblingparadis. Men tredagersoppholdet svarte så absolutt til forventningene og vel så det. Bare for å få sagt det først som sist. Las Vegas var sinnsykt!

Før vi i det hele tatt rakk å sjekke inn på hotellet skulle gutta dresses opp. GPS’en og Fløhne brakte oss til shoppingsenteret. Tre timer senere med handleposer på hver eneste finger hadde gutta med god samvittighet lagt igjen sine første dollars i Vegas. Fullt så stas var det ikke da en kvinnelige bartender utbrøt:

- Oh, you went shopping together! That’s so cute!

Hotellet Venetian skulle gi oss tak over hodet, og innfridde med hotellrom som fortjente sin tittel som suite. Den første kvelden møtte vi Vidar og Pål som allerede hadde tilbrakt mye tid i Vegas. De introduserte oss for det vanvittige nattelivet som selvfølgelig innebar både uttallige kasinoer og enorme utesteder. Blant annet besøkte vi det dyreste utestedet i verden som bød på svømmebasseng, dansegulv og haugevis med folk. Kanskje var det også verdens dyreste damer som var gjester der. Guttas pick-up lines fungerte i alle fall ikke…

Derfor måtte nye jaktmarker undersøkes dag nummer to. Etter at noen av gutta donerte noen kroner til andre gjerrige turister ved pokerbordet var det duket for dagsvorspiel med gratis drikke på samme hotell som Hangover ble spilt inn – legendariske Caesar’s.  Deretter var det duket for karusell på toppen av Stratosphere, fonteneshow på Bellagio og besøk til de andre kasinohotellene. Både dansegulv og kasinobord ble ryddet denne kvelden og dagen etter krevde en restutisjonsøkt i 45 graders varme ved svømmebassenget.

Ellers ble den siste dagen i Vegas stort sett brukt til å spille bort de siste budsjetterte kronene og litt til og klage over at det var siste dagen og at vi så absolutt burde blitt lenger. Men vi var nødt til å reise videre. Det var nemlig ikke hvem som helst som ventet på Roadstrippers i Los Angeles dagen etter…

Vidar og Pål viste oss rundt i Vegas den første kvelden. Dessverre måtte dem hjem dagen etter.

Heien koser seg i suiten på Venetian.

Dressed for success!

Chill!

Roadstrippers. Men hvor er Helgerud? Det forblir en vel bevart hemmelighet!

Fonteneshow foran Bellagio som sett på uttallige filmer.

Heldigvis rakk vi å ta dette bildet før vi ble angrepet av jentemassen på utestedet.

FOB’en skal opp!

Grand Canyon

- Det er detta jeg forbinder med roadtrip!

Langs en klassisk amerikansk motorvei med øde og langt fra typisk norsk landskap ruller roadstrippers i en ny stat og i en ny leiebil. Vi er i Arizona. Plutselig svinger imidlertid vår Chevrolet surburban inn på en vei som på ingen måte holder samme standard som motorveien vi akkurat har forlatt. ”Primitive road – driving on own responsibility”. Vi humper og hopper ned en lang bakke og foran oss ligger et landskap så øde som overhode mulig. I drøye 20 kilometer triller vi forsiktig over store steiner og smyger oss på kanten av lange stup. Det er uvanlig stille i roadstrippers fremkomstmiddel. Frykten for punktering eller motorstopp er på ingen måte fraværende, og det faktum at rutinerte turister presterte å glemme å ta med vann inn i en øde ørken gjør ikke saken bedre.

Har GPS’en fått heteslag eller er gutta helt på bærtur? På ingen måte. Etter å ha tatt flyet vestover til Arizona, måtte vi gjøre et stopp på veien til den lille byen Flagstaff etter et reisetips fra vår gode venn Fredrik Simensen.

Så var vi der. Fossil Creek.Da vi trodde det ikke kunne bli varmere og tørrere åpenbarte det seg et vann så klart og forfriskende at entusiasmen ingen ende ville ta. Ett bilde sier mer enn tusen ord – se nedenfor. Takk for det, Fredrik!

I tidenes uvær kjørte vi videre mot Flagstaff – en by som viste seg å være ganske annerledes enn de andre amerikanske byene vi hadde besøkt. Yankeescapser var byttet ut med cowboyhatter og tidsriktig hip hop med country. Kvelden ble riktig så hyggelig med flere av de andre gjestene på hostellet. Faktisk så hyggelig at turen til Grand Canyon ikke ble fullt så trivelig dagen etter. Håvard testet blant annet den noe suspekte delen av utelivet og fikk til og med se Flagstaff fra fulgeperspektiv, skal vi tro vår gode venn H-bjelken.  Men tross høylytt klaging og syting morgenen etter kom vi oss opp og fikk sett vanvittige Grand Canyon.

Ellers blir vi stadig mer imponert over Stian ”Fløhne” Helgeruds orienteringskunnskaper. Når det kommer til å finne baderomsdører fortsetter han imidlertid den negative trenden.

Nå venter det som kanskje må regnes som turens absolutte høydepunkt. Las Vegas. Snakkes!

Fossil Creek

Bro's and Buick

H-bjelken demonstrerer nattens strabaser

...og tomt blei det!

Miami Heat!

Miami Heats stadion

Yes. We. Did. Samtidig som roadstrippers inntok Miami skreiv trekløveret Lebron James, Dwayne Wade og Chris Bosh under sine kontrakter for Miami Heat. Og det var liten tvil om at håpet er tent i floridabyen. Slagordet ”Yes. We. Did.” finnes overalt i byen og referansene til de tre nysigneringene er mange.

Vel, turen gikk altså fra Key West til Miami i vår lekre Buick. Kaksetralla, i følge Larsa, rulla inn på Miami Beach hvor hotellet vårt skulle ligge. Stemningen var imidlertid til å ta å føle på da det viste seg at hotellet vi hadde booket ikke var booket likevel. De fant heldigvis noen kott vi kunne bruke og tak over hodet var sikret.

”The world most sexiest city”. Standarden ble lagt til på radiokanalen i Miami. Og forventningene våre økte i takt med antall sportsbiler og lukrative hoteller (til motsetning til vårt). Dagene ble stort sett tilbragt på South Beach med nykjøpt sunoil for noen av gutta, og sunblock for andre. Pene jenter, lange strender og 40 varmegrader var himmelsk.

Selvfølgelig måtte vi sjekke ut bylivet i Miami på kveldstid. Og for en introduksjon vi fikk. På rent måfå blei vi kjørt til et hotell som samtlige var enige om at må ha vært det råeste utestedet vi noen gang har vært på. Classy style som mildt sagt ikke matchet en av guttas shorts. Da ryktene gikk om at Lebron befant seg på naboklubben introduserte Heien og Eibron seg lett som tidligere medlemmer av A1, uten at det så ut til å sette fart i prosessen hos dørvakta. Partyfiksere, damer i dyre kjoler og utesteder med latterlige inngangspriser. Forberedelsene til de andre og dyre byene er gjort og roadstrippers er klare for både LA og Vegas.

Nå tilbringes livet i en vesentlig mindre og mer barnslig by. Orlando. Her er det uttallige fantasiverdner. Disneyworld, Sea World, Universal . you name it. Vi klarte oss med én. En dag ble tilbragt i Seaworld med spekkhoggershow og berg- og dalbaner. I tillegg fikk golfentusiastene dratt med seg resten av reisefølget til en aldri så liten golflandsby på ei runde golf. Moro var det at nybegynnerne dro seieren i land.

Snart parkeres Buick’en og flyet går videre til Phoenix hvor Flagstaff, Grand Canyon, Lars Vegars og California skal nyte godt av roadstrippers besøk!

Maddog i skyvet

En svett gjeng etter golf i 40 varme.

Flying high - just like roadstrippers!

Harryparadiset

Gutta og elg i solnedgang.

Da er roadtrippen i gang i ordets rette forstand. En hvit og lekker Buick skal ta oss rundt i Florida den neste uka. I første omgang fra Key West til Miami – en nydelig rute hvor vi er omringet av hav på begge sider i store deler av de 25 milene.

Key West var VARMT. Ekstrem luftfuktighet og mange varmegrader gjorde nyvaskede t-skjorter gjennomvåte av svette nesten før vi hadde passert dørstokken. Derfor var vannaktiviteter stikkordet på øya som er det sørligste punktet i USA.

Etter å ha diskutert i det lange og breie om hva vi kunne tenke oss å brenne lommepengene på, falt valget til slutt på vannscooter. En småcocky lokalguide tok oss rundt øya, med Larsa bakerst i køen som banna og hylte på grunn av den håpløst treige scooteren han hadde fått utdelt.

Noen av de ivrigste gutta valgte å overse budsjettsprekken og meldte seg lett på koralsnorkling. Verdens tredje største koralrev ble studert på nært hold. Vi så både morsomme og store fisk, og en vi er helt sikre på at var en hai. Båtturen hjem vil nok stå igjen som et av de store høydepunktene ved reisens slutt for dypdykkerne. En nesten parodisk vidunderlig solnedgang ble nytt med gratis alkohol og fantastisk utsikt ut mot havet.

Selv om øya var vakker og temperaturen høy, er vi alle enige om at Key West må kunne beskrives som amerikas svar på Gran Canaria. Mye rare folk og barer falt ikke helt i smak for gutta. Nå er imidlertid Buick’en på vei til langt mer hippere Miami – en by vi har svært høye forventinger til.

Dagens historie: Klokka er 04.16 på rom 332 på Holiday Inn. Stian Helgerud sitter halvveis oppreist i senga si og kikker ut i det mørke rommet med et tomt blikk før han utbryter.

- Eivind, kan du lukke opp døra?

Romkameraten våkner og tilsynelatende uten å lure på hvorfor Helgerud ikke klarer å åpne døra sjøl, står han opp og lukker opp baderomsdøra før han legger seg igjen.

Helgerud kjenner skuffelsen bre seg da han innser at Eivind ikke lukka opp utgangsdøra, men baderomsdøra og synker sammen i fosterstilling i senga si igjen. Foran ham står klesskapet han har snudd på alle måter for å komme seg ut av hotellrommet.

Nå skal Miami inntas. Lebron er på plass. Wade er på plass. Roadstrippers er på plass. Watch out!

Leik og moro på vannet

Nuff said.

American houseparty

Lobster @ Drew's!

Etter å ha forlatt altfor store New York gikk turen til rivalbyen Boston hvor flere av Heiens kompiser fra australiaoppholdet bodde. En av gutta ga oss tak over hodet og vel så det. Så vi starter dette blogginnlegget med en aldri så liten hyllest:

To our our American readers: Creds to you guys. We really enjoyed our visit in Boston, and to be honest we would have loved to stay longer. Unfortunately, we had to go down to Florida. Hopefully we’ll see you sometime in Norway so we can show you guys a good time as well! A special thanks to Drew and his family who treated us like royals.

Oppholdet i Boston ble altså tilbragt i Drews hjem med hans familie. Første kvelden var det duket for en amerikansk hjemmefest. Og om det svarte til forventiningene! Røde plastikkglass, drikkeleiker og haugevis med folk. Akkurat som på film. Dag nummer to var det båttur og strandliv som gjaldt – noe vi likte svææært godt. Takk for det! På kvelden vartet faren til Drew opp med hummer. En utfordring samtlige taklet bra. De fleste synes det var riktig så godt og klarte å rense sjødyret uten å søle til hele antrekket også. En ‘australia-reunion’ markerte slutten på oppholdet i Boston og roadstrippers satte kursen for sørlige strøk, nærmere bestemt Key West.

Vi er på plass!

Gutta på American homeparty. Hvem den siste er veit vi dessverre ikke...

American dæggers!

Trivia-facts one by one:

- Håvard presterte å møte samme canadier to ganger i New York. En  by med 20 millioner innbyggere.

-  ”Wait! I have GOT to take a picture of you!” Larsas kommentar til samtlige som kom inn på hjemmefesten. Resultat: 200 bilder av folk vi ikke aner hvem er.

- “Er ikke det j…… langt å gå a?” Stian Helgerud har fått mer enn nok av lange distanser i USA.

- Heien har sagt “like” og “so” ca 1 million ganger med amerikansk aksent – tydelig påvirket av sine venner fra USA.

- “Hello, my name is Andy. No, wait… Just call me Mad-dog”. Madland forsøker å etablere sitt nye kallenavn.

- “Is this drink American?” Eivos pickup-line fikk raskt et rykte for å være noe ‘suspecios’.

- “Dæggers!” Drew Jonhsen learning Norwegian.

Nå er det Key West for alle penga. Detta blir HOT!

Vi lever – send mer penger!

Etter seriøse trusler følte bloggredaktøren at han ikke hadde noe annet valg enn å publisere et bilde av Håvard som et bevis på hans eksistens. Her intervjues han av CNN.

Først og fremst må det nevnes at Heiens savnede eiendeler smått mirakuløst dukket opp på hotellet senere på kvelden samme dag. En snill og snodig taxisjåfør hadde funnet både telefon og sightseeingbilletter.

Oppholdet i New York er på sin siste dag og har blitt brukt som en velfortjent hviledag. Storbylivet var visst ikke bare bare for the roadstrippers. Obligatorisk sightseeing er gjennomført, Yankees stadium er besøkt og tempen er tatt på utelivet.

Selv om ikke hele reisefølget var like hissige på å få med seg New Yorks musikaltradisjoner, fikk noen av gutta sneket seg til et show på Broadway torsdag kveld. Den kultiverte delen av gjengen lot seg mildt sagt rive med da Elvis, Johnny Cash, Carl Perkins og Jerry Lee trøkka til med den ene rockabillylåta bedre enn den andre. Se en smakebit nederst! Rykter vil imidlertid ha det til at spillkvelden til de gjenværende gutta på hotellet slett ikke var så altfor verst den heller.

Utelivet i New York har tilbudt oss både det ene og det andre. Alt fra texas-inspirerte cowboybarer, store nattklubber og lugubre puber har fått sine besøk. Vi har også fått oppleve et amerikansk vorspiel i en leilighet med panoramautsikt mot hele Queens og med en månedsleie på ikke mindre enn 50 000 kroner.

Det verdensberømte kjendismiljøet i New York har vi imidlertid merket heller lite til, tross stor innsats. Dessverre ville ingen av limousinpassasjerene ha oss med – selv ikke etter intensiv smisking. Den lille løgnen om at vi var norske landslagsspillere fikk oss heller ikke inn på en av kjendisbarene hvor paparazziene ventet utenfor – sammen med oss. Litt kjendissladder kan vi imidlertid bidra med. Etter å ha konstatert at køen utenfor frihetsgudinnen var usaklig lang og uaktuell å innta, ble alle gutta intervjua av CNN om amerikanske jenter og vikingene i nord. Kanskje blir utelivet her i USA enklere å takle når reportasjen har gått på loop for amerikanske seere i noen dager og kjendisstatusen er oppnådd.

Nå skal 4. juli feires med stor ståhei i Boston hos noen venner av Heien. Dette blir stas. Stay tuned!

Pilot

Gutta koser seg på toppen av Empire state building

Da er bloggen offisielt åpnet og korkene sprettes!

Her kan du følge vår elleville ferd gjennom Amerika sommeren 2010. Forhåpentligvis vil vi kunne by på både gode historier og obskøne bilder de neste fire ukene. Begynnelsen har i alle fall ikke vært helt feil…

Et langt reisedøgn er lagt bak oss med en lang flytur til New York og lite søvn. Det hindret imidlertid ikke ivrige morgenfugler på onsdagsmorgenen og dagen har blitt utnyttet til det fulle. Empire State building, Ground zero samt fotoshoot i Central park har vært reisens første og eneste høydepunkter hittil.

Selv om det kun er gått en dag av roadstrippers sommereventyr har den slett ikke vært uten dramatikk. Guttas krasse kritikk mot Heiens ”lommesystem” viste seg berettiget da både telefon, nøkkelkort og billetter fant veien ut av den vide shortsen og ut i New Yorks gater i løpet av dagen. Vegar Heien beviste dog at han besitter ”the rigth spirit”.

- Du er ikke på tur før du har mista noe!

Så da er turen i gang! Fortsettelse følger…